Chaco canyon

I går, fredag, la jeg bevisst igjen joggeskoene mine i skapet mitt på skolen. For det første pga av at jeg trenger dem hver dag til volleyballen og det blir lettere hvis jeg ikke har dem i sekken. For det andre så tenkte jeg at jeg kunne slippe unna gåtur hvis jeg ikke hadde skikkelige sko. Kelly forsto det godt da jeg forklarte at jeg hadde "glemt" igjen skoene mine, og hun foreslo at vi bare kunne ta en kort tur til Chaco canyon. Det er en historisk nasjonalpark som er på UNESCO's verdensarvsliste. Der er det masse ruiner etter Pueblo indianere fra mellom år 900 og 1150. Rundt 10 minutter før vi skulle dra kommer Mikaela inn med en pakke til meg som hadde kommet i posten - fra mamma. Jeg hadde gledet meg til den skulle komme, men oppi der var jo også joggeskoene jeg så fint hadde glemt igjen i Norge. Snakk om timing. Så da ble det den lange gåturen i Chaco canyon i stedet. Jeg var overlykkelig.

Men det ble en koselig tur til tross for at det var kokvarmt og firfisler overalt. Og jeg hadde med meg kamera, utrolig.




Pueblo folkene hadde religiøse seremonier her. Tror det var tak over en gang i tiden.

Enten var de veldig små eller så likte de å ha ryggproblemer. Jeg går gjennom en av dørene deres! Det var nesten et problem å finne veien ut igjen, for det fungerte litt som en labyrint.


Mikaela og Kelly

Maria

Vi måtte seriøst klarte for å komme opp dit. Så da vi endelig kom til toppen orket ikke jeg og Mikaela mer. Kelly, Maria og Richard-fyren gikk videre til utkikksposten (som vi hadde slitt oss opp for).

De tok litt lenger tid enn vi hadde trodd. Det begynte å bli litt kjedelig. Da tyr man til alternative tidsfordriv, ikke sant? Å grave hull anbefales.





Jeg må bare bevise at det er ekle skapninger her. På suvenirbutikken et par km borte fant jeg en bok om hvilke reptiler som finnes i New Mexico. Jeg kan ikke si at det var så veldig beroligende.



Dette fører ned til den delen vi måtte klatre.

Middagen i dag. Dette er så meksikansk som du kan få det. Kylling-enchilada med grønn chili. Jeg vet det ser passe kvalmt ut, men det var godt! (Med en omtrent svidd av leppe etterpå)

I'm a SHS Matador !

Jeg har aldri vært så sliten hele mitt liv. Hele kroppen min gjør vondt og jeg har mest lyst til å sove noen døgn. Heldigvis har vi fri på mandag, som er Labor day. Jeg ble fortalt at den dagen, i tillegg til å være en dag fri for landets arbeidende befolkning, er et symbol på at sommeren er slutt. Men det er varmt i en del uker til da.

For å oppsummere de siste dagene kort kan jeg si at det ikke har vært så mye spennende som har skjedd. Det har omtrent bare vært skole og trening. Skolen er ikke så veldig vanskelig. Det er bare å levere inn leksene og møte opp til timene, og man får en ganske OK karakter. Selv om jeg gikk glipp av de første dagene og derfor gikk glipp av et par innleveringer, som så og si har drept karakteren min i noen fag. Regner med at det ordner seg etter hvert.

Timeplanen min ser slik ut:

1. Chemistry
2. Algebra 1
3. US history
4. Spanish 1
5. American literature
6. Volleyball

Skolen starter en time tidligere enn i Norge, altså 07.30, utenom såkalte block-dager der vi begynner en time senere (onsdag, torsdag). Jeg har A i tre fag, B i et, C i et og D i et (stryk-karakter, shit).



I dag kom en liten, merkelig type i am. lit. klassen min bort og slo av en prat:
- You're from Norway, right? So do you speak german there? (lille typen)
- No, we speak Norwegian.
- Really? I didn't know that. But do they smoke in Norway? (lille typen)
- Some people do, just like here.
- No, I mean like... pot. (lille typen)

Jeg stakk. Dette er samme fyren som driver og klapper meg på hodet hver gang han går forbi meg. Jeg blir litt stressa.

Target - I'm lovin' it

Jeg er offisielt et lykkelig menneske, for i går var jeg og kjøpte meg:



Jeg hadde egentlig planlagt å bare kjøpe meg One Tree Hill, men så fikk jeg øye på Gossip Girl også. Så det ble et lite impulskjøp. Og det var billig i forhold til Norge! Jeg fikk de to + en pakke tyggis for under 500 NOK. Jeg synes det er billig i hvertfall. Jeg kjøpte det på Target, som ikke er så altfor langt unna (gåavstand). Der innpå har de alt. Da mener jeg fra diamanter, til klær, til sko, til elektroniske ting. Og så vanlige dagligvarer så klart.. Jeg tror det er en liten pizza-restaurant inni der en plass også. I tilfelle de stakkars amerikanerne blir litt sulten vet du. Stedet er enormt.

Badelykke

Det var veldig varmt i dag, så jeg og Maria fant ut at vi ville bade.


Maria

Meg

Maggie hadde mistet ballen uti bassenget. Hun har vannskrekk, det har ikke jeg.





Vi hadde det kjempekoselig og alt var rene idyllen. Men så skulle Maria få vekk blader osv fra filteret, og hva finner hun der?





Æææsj, det er en firfisle.

Maria ville slippe den ut på andre siden av huset. Hadde det vært opp til meg ville den ikke krøpet rundt nå lenger.


Jeg håper den ble kjørt over av en bil.

Og nei, jeg badet ikke mer i dag. Jeg gikk inn og så på House M.D. i steden for.

"Do you wanna go for a hike?" (Noooo!)

Jeg må helt ærlig si at jeg ikke har peiling på hvorfor jeg har kamera, og to stykker i tillegg. Jeg klarer jo aldri å huske å ta det med! Uansett, to ting jeg misliker sterkt her i verden er å stå opp tidlig (spesielt i helgene) og å gå tur (hva er poenget?). Gjett hva jeg gjorde i dag da? Jo, jeg ble vekt klokka 6 om morningen for å være med på tur oppe i fjellet. Morsomt? Nei. Vi skulle på en "kort" tur opp til et sted hvor et fly styrtet for over 50 år siden. Turen opp var helt jævlig, men det var litt sykt å se vrakrestene. Jeg glemte selvfølgelig å ta med meg kamera da også. Men hvem kan klandre meg, jeg var tross alt i halvkoma da jeg sto opp. Jeg tror kanskje Kelly + en sånn Richard fyr hun henger med hele tiden, tok noen bra bilder. Forresten var turen på 7 miles/ca 10 km.

Nå i kveld har jeg vært på baseball-kamp. Albuquerque Isotopes vs New Orleans Zephyrs. Selve kampen var kjedelig, fordi jeg ikke skjønte en dritt av hva som skjedde. Høydepunktene med spillet var når de slå-ballen-folkene dreit seg og skjøt ballen på tribunen osv. Også var det bra liv blant fansen. I sånne pauser bare reiste flesteparten seg opp og begynte å danse fugledansen og macarena. Det er noe av det merkeligste jeg noen gang har sett. Da kampen var ferdig var det masse fyrverkeri til musikk som 1812 ouverturen og God bless America.

Jeg har noen bilder da:

Her har vi fotball treningene. Egentlig en baseball-bane, men vi holder til her til banen vår er klar (neste uke!!). Se på fjellene i bakgrunnen, og du skjønner hvordan dagen min har vært.


Mikaela har en mini-mercedes/smartcar. Jeg sitter i den hver dag til og fra skolen. Søt.


Ja hvorfor ikke ta med et bilde av der vi drikker/slapper av på treningene? Fordi jeg ikke har så mange bilder, okei. Av og til får vi gatorade og drikke på treningene, saken det er oppi (tom der selvfølgelig) står bortmed søppelbøttene. Det oransje.


Dette er Maggie, verdens mest perfekte hund - bortsett fra Julie, hunden vår i Norge.


Dette er Piper, som er en liten smule mindre perfekt. Vi kaller henne "master of mass destruction". Hun tygger i stykker alt, og er i det hele tatt utrolig irriterende.


Dette har ingenting med USA å gjøre, men bildet var på kameraet mitt og bare ba om å få være med. Det er fra Geirangerfjorden. Fergen kjører rett inn i regnbuen. (Fergen er den hvite dotten hvis du ikke skjønte det).

Ingen planer om å bli typisk amerikansk

Jeg tror det er omtrent umulig for meg å bli feit i den nærmeste fremtiden. For hver dag i 6. time har jeg volleyball, og ca en time etter det har jeg fotballtrening. Fremdeles hver dag! Dessuten fant jeg smertelig ut i dag at det er veldig langt til nærmeste butikk. Det er i hvertfall ikke som i Norge, der vi faktisk har noen små butikker her og der. Her går det i butikker som får Ica Maxi til å virke liten. Så hvis jeg skal gå for å kjøpe meg litt godteri osv så har jeg trimmet det bort på forhånd! Ikke værst, sant? Her i huset er det for det meste sunn mat. De har til og med grovbrød. Det var noen, husker ikke hvem, som var på utveksling i USA som hadde stortrøbbel med å skaffe grovbrød. Det endte med at hun/han måtte bake det selv. Jeg styrer for det meste unna fastfood her, for vi vet alle hvordan man kan ende opp etter noen runder på burger'n. Men ironisk nok skal jeg spise fastfood nå snart - kinamat takeaway! Det er fordi Kelly er på konsert, som vi egentlig skulle være med på. Sheryl Crow med James Blunt. Men de tar sporten så alvorlig på skolen min at jeg sikkert hadde blitt drept hvis jeg hadde droppet treningen for en konsert. Dritt altså, jeg hadde lyst på den konserten.

Sofie og meg på Kvernberget flyplass.

Sofie er den av de som reiser fra Kristiansund som er nærmest meg her i USA tror jeg. Hun er i Phoenix, Arizona i år. Resten av dem er spredt utover hele landet.

I går fikk jeg vite at det er rene tilfeldigheten at jeg er akkurat her i Albuquerque, New Mexico. For hun damen som gikk gjennom filene våre, stjal min fra en annen del av landet. Kelly ville ha en utvekslingsstudent som liker å spille fotball, fordi Mikaela gjør det selvfølgelig. Ingen av de andre som hadde blitt plassert her i området gjorde visst det. Men for all del, jeg er glad for at filen min ble stjelt jeg. Jeg stortrives jo her !

Vasking

Nå har jeg satt på min første vaskemaskin. Jeg er både spent og nervøs på resultatet. Jeg er alene i huset, eller alene er man aldri for det er en drøss med hunder her. Men Kelly er ikke hjemme. Hun er oppe i Sandia-fjellene og går tur. Jeg sto glatt over den første gangen her, for hun må opp 6 - på en søndag! Mikaela og Maria er til faren sin, som de er hos annenhver helg og hver tirsdag kveld.

Hundekennel

Det er veldig varmt her i Albuquerque, det må jeg innrømme. Det kommer mest av at det faktisk er midt ute i ørkenland. Men om ettermiddagen kommer det noen psyko thundershowers i sommermånedene. Det vil si at det regner og tordner og lyner i sånn ca 15-30 min. Like etter det stanser blir det helt tørt igjen og det ser ikke ut som om det har regnet i det hele tatt. Huset til Kelly fungerer i perioder som en hundekennel virker det som. Familien har to nydelige golden retrivere til vanlig, men nå skjønner du er det noen hun kjenner som er bortreist. Og de har jo også hunder selvfølgelig. Alle i USA har hunder tror jeg. Så nå er det fire hunder her i huset + en katt. Og det fungerer. Skjønner ikke hvorfor ikke hundene flyger på katten. Det hadde i hvertfall Julie, Cavalier king charles' spanielen vi har hjemme hos pappa i Norge, kommet til og gjort. Den ene av de to ekstra hundene her er en sånn Lassie-hund (vet ikke hvilken rase det er) og den andre er en litt smålubben chihuahua.

Nytt fra Elisa Stansones

Som du kanskje forstår sliter de litt med navnet mitt her. Jeg sier etternavnet mitt og de sier "I'm not even gonna try to say that!". Første skoledag i USA er unnagjort og ifølge skole-ID'en min heter jeg nå altså Elisa Stansones. Det var mange hyggelige folk på skolen. Mange bare kom bort og snakket med meg uten videre, og det liker jeg. Jeg hadde egentlig et bilde inni hodet mitt at amerikanere er så store på alle områder egentlig. Men da jeg kom inn der og så dem ble jeg ganske overrasket. Spesielt guttene var mindre enn de er i Norge. Mange av guttene på min alder her er jo ikke større enn lillebroren min på 14/15! Det føles litt merkelig. Jeg hadde tenkt å legge ut litt bilder, men jeg har faktisk ikke kommet så langt som til å ta dem enda. Jeg lover at det skal komme bilder av nabolaget osv snart, for jeg synes det er veldig pent. Men nå må jeg stikke for jeg og Kelly skal ha en aldri så liten Lindsey Lohan-kveld;)

Update.
Forresten så kom jeg med på junior varsity laget. Det er et av fotball lagene til skolen (soccer). Det er tre av dem; Varsity, junior varsity og c-lag. Jeg er egentlig fornøyd siden jeg bare rakk å være med på en av de fem tryout-treningene, som var i går. Jeg fant også ut at jeg skal gå junior-trinnet i år. Så klart jeg også hadde håpet på å være senior, men for å være helt ærlig så tar jeg det ikke så hardt.

Tittel

Jeg kom frem til Albuquerque midt på dagen i går, altså lokal tid. En av de første tingene Kelly sa var at høyden gjorde mange syke. Fordi Albuquerque befinner seg over 1000 moh. Jeg tenkte at "ess, jeg blir vel ikke syk", men i går kveld slo det på en måte inn. Jeg ble så sinnsykt dårlig, men jeg tror det går bra nå. Jeg må være bra nå for jeg skal dra på skolen om ca 30 min. Frokost bestod av ristet brød der Kelly klæsjet på masse peanøttsmør med syltetøy oppå. Jessda, jeg er i USA.

Jeg lever

Jeg har kommet fram til Los Angeles og er dødssliten etter en reise som har vart omtrent et døgn. Jeg har kommet frem til at jeg ikke liker flyplassen i London noe særlig, fordi vi (en gjeng på fire) omtrent ikke rakk flyet. Ingen hadde liksom fortalt oss at vi måtte ta sånn tog-greie til gaten (!). Det går ikke fly videre til Albuquerque i kveld. Vi skal heller stå opp i 5-6 tiden i morgen/natt for å komme oss videre. Derfor ble det hotell i L.A. i natt. Og her er det rene freakshowet. Jeg trodde jeg skulle ligge på rom med en koselig italiensk jente, men nå nettopp kom det inn to thai jenter som skal dele rom med oss. Og de gjør meg mildt sprø.