På fredag til lørdag hadde vi AFS orientering på en veldig "earthy" plass (go pee wherever - i don't think so!) De sa ikke en gang fra til oss at vi skulle sove ute. De kalte det hytter, men når du kjenner vinden i ansiktet når du ligger i senga så er du ute. Gapahuk kaller vi det i Norge. Ellers måtte vi passe på hvor vi gikk fordi det var fare for å komme borti slanger. .

Lørdag kom alle utvekslingsstudentene over til meg for poolparty/goodbye party. Alle hadde med seg mat. Noen fra Asia hadde med seg sushi. Jeg likte det!

I morgen skal jeg opp tidlig for å dra på flyplassen. Jeg skal til San Francisco! Deretter Yosemite, LA, Las Vegas, Grand Canyon, og så Phoenix. Gleder meg!! :)

the hardest part

Akkurat nå fikk jeg vite at jeg ikke får se Katrine igjen før jeg reiser hjem til Norge. Jeg tror aldri jeg har vært så trist i hele mitt liv. Hun er på orientering med sin utvekslings-organiasasjon i helgen og kommer hjem på tirsdag. Jeg drar på turen på mandag. Jeg kommer hjem den 21. - da har hun allerede dratt på sin østkyst tur. Hun kommer hjem tre dager etter jeg har forlatt USA. Det ble ikke et lite hade en gang.

I cannot leave here, I cannot stay

I dag hang jeg og Johanna ved bassenget stort sett hele dagen. Jeg prøver å få litt farge på kroppen, men jeg er fremdeles bleik. Det var godt å bare slappe av. I kveld var jeg ute og spiste med Sharon på Applebee's og så dro vi og så Ghosts of girlfriends past. Det var en søt film.





Neste mandag drar jeg på vestkyst turen. Jeg gleder meg. Men det er litt trist også. For når jeg kommer tilbake fra turen skal jeg ikke tilbake til dette huset. Kelly skal på forretningsreise den siste uka jeg er her i USA, så jeg må bo hos liaisonen min. Jeg har bare 5 dager igjen med vertsfamilien min. 5 dager! Jeg har blitt så glad i dem alle. Jeg har likt å bo i et hus med kun jenter. Til og med dyrene her er jenter; Maggie, Piper, og Bella. Jeg kommer også til å savne å ha basseng i hagen og resten av omgivelsene her. Jeg liker meg så godt i dette huset og i denne familien at jeg skulle ønske jeg hadde mer tid. Bare litt mer tid - der alt er akkurat sånn som det er nå. Men jeg vet at det ikke er mulig. Uansett om jeg hadde blitt igjen her hadde ikke ting fortsatt som det er nå. Mikaela flytter til Las Cruces for å gå på college. Mange av senior-vennene mine flytter langt unna for college. Spredt ut over hele landet. Alt ville blitt annerledes. Men 5 dager! Det er under en uke. Det er ingenting. Så jeg har litt blandede følelser for turen neste uke. Det blir slutten på livet slik jeg har blitt vant til det.

I helga dro Kelly, Richard, Maria og jeg til Red River. Hvordan beskrive stedet? Trøtt småby.. Eneste grunnen til at vi dro dit er at Kelly hadde en jobb greie. Lørdag morgen ble det tvangs-hiking. Okei, ikke såå ille. Men jeg liker det fremdeles ikke. Jeg kan finne på bedre ting å gjøre enn å slite meg til toppen av et fjell. Dessuten var vi veldig høyt oppe. Over 3000 m. Det er høyere enn Galdhøpiggen det dere. Jeg ble litt svimmel fordi det er vanskelig for meg å puste så høyt oppe. Jeg er jo tross alt fra sea-level.

the moments that i'm gonna remember most

I morgen tidlig reiser Federica hjem til Italia. Det er så sykt trist.

Jeg har klipt meg kort forresten : )

Hiking & longboarding

På mandag, Memorial Day, dro vi oppe i fjellet. Opp til the tram. Som forresten er verdens lengste tram:

Jeg hadde sagt til Kelly at jeg ville kjøre med den før jeg dro. Hun sa at det var greit, men at jeg måtte gå opp. . Det var verdt det.

I går, tirsdag, dro jeg med Katrine, Abby og Ivan ned til elva for å prøve longboard. Vi endte opp i elva på leting etter Katrine sitt longboard. Det er andre gangen i år jeg har vært uti Rio Grande med klær på.

wtf?! tomorrow!!?

På grunn av en liten misforståelse om hvilken dag det er, sitter jeg her, klokka er 6 am og jeg får ikke sove igjen. Det viste seg at det er ikke før i morgen jeg må opp 6. Flott. Når jeg først er våken kan jeg like så greit fortelle om hva jeg har gjort de siste dagene:

Torsdag var siste skoledag. Finals i historie og matte. Der vi spiste brownies og så på film i historien, og jeg slappet av i matten (uten å sovne vel å merke).

krista
cameron kommer til å bli savnet

Torsdag kveld dro Federica, Sharon og jeg på chili's for å feire.
I går kveld dro jeg og Sharon på Red Robin for å spise. Etter det dro vi hjem til henne for å se Bride Wars. Filmen var søt.

forrige uke

Det var mye som skjedde forrige uke og i helga. Mikaela hadde graduation og grad. prty, jeg hadde cup - de siste kampene sammen med laget, og sist men ikke minst vår lille 17. mai BBQ.

the seniors

mikaela og meg

katrine og jeg hadde piknik mens vi var på cup. koselig.

go matadors!

mamma sendte meg flagg i høst. først nå fikk jeg bruk for det.

Vi har begynt finals nå. Første var kjemi. Eller den pågår fremdeles, men jeg er ferdig. Jeg sa meg ferdig med kjemi i februar liksom. Så jeg bs'et testen bare bittelitt. Vi startet sent på i dag. 9 30. Å få sove lenge her er sjeldent. Amerikanerne legger seg tidligere og står opp tidligere enn nordmenn. Det irriterte meg i starten av året, men nå som jeg er "americanized" så har det ikke så mye å si. Men uansett, i morges fikk jeg sove lenge. Jeg var veldig avslappet, helt til klokka var 9 15 og jeg kom på at jeg ikke hadde kyss til skolen. Kelly var på jobb og Mikaela er jo ferdig på skolen så hun sov fremdeles. Jeg måtte bare slenge meg på sykkelen for å prøve å komme tidsnok. Jeg klarte det, men fyflate jeg var stresset! I dag er ikke helt dagen for å komme for sent og ende opp i detention i F8. I morgen står jeg opp tidlig igjen.

jeg liker ikke insekter

Jeg er saa godt som adoptert i Katrine sin jewelry class naa. Culinary arts er no fun anymore. I dag i jewelry saa vi en diger kakerlakk. Enorm, svart og ekkel! Katrine gikk rett bort til boksen den hang paa og sparket til den. Kakerlakken kom mot meg og Hannah. Vi hylte og loep saa langt unna som vi klarte. Katrine gikk bort til kakerlakken, traakket paa den og tok den opp med et papir. Hun saa paa den og sa betenkningsfullt:

"hmm, it's coming cream out of it"


Made my day!

honor's assembly

Nå i kveld var det honor assembly på skolen for seniorene. Vi utvekslingsstudenter måtte også komme, fordi vi skulle få sånn bevis på at vi har fullført året. Vi satt helt bakerst - bak alle seniorene med cap and gowns på. Det ble sagt hvem som hadde fått hvilket schoolarship, hvem som graduater først osv. Siden vi satt helt bakerst var det en lang vei å gå oppover midtgangen for å få beviset. I høyhelte sko + kjole for min del. Du vet den typiske skrekk historien fra slike begivenheter? At du gjør et eller annet, f. eks å snuble, når du er alene og har alles oppmerksomhet. Jeg var nære -- veldig nære -- på å drite meg skikkelig ut. Da Mr. Bachicha, rektoren, skulle gi meg beviset og den lille pakken holdt jeg på å miste det. Men jeg reddet situasjonen og kom meg levende fra det. Og gjett hvem som så riktig så søt ut med cap and gown på (A) hihi


haha, trykk på bildet og se på fjesene til de rundt. Uttrykkene sier liksom: "ooo, she's gonna drop it, she's gonna drop it".

awwww

her er utvekslingsstudentene på sandia high school 08/09. Katrine, meg, Henrik (tysker-weirdo), Federica, og Kate (thailand).

true friend <3

I dag ditchet jeg culinary arts og ble med Katrine i hennes jewelry class i stedet. Seniorene er ferdig med skolen nå. De kommer ikke tilbake. Skolen i dag var deprimerende. Det virket veldig tomt der. Jeg orket ikke tanken på å sitte gjennom hele 2. timen i culinary arts uten at en viss person kommer innom og kødder med læreren og gir meg klem. Deprimerende.

Slapper av i jewelry class. Jeg er helt hvit i ansiktet pga av solfaktor 70 - sola er sterk som f.

Katrine var frustrert fordi hun ikke fikk til å sage en blomster ut av ei kokosnøtt (..)

Tidsfordriv i mattetimen.

Mer tidsfordriv.

Emily, meg og Courtney på fotball trening. Makan til oppmøte. Vi var 6 personer i dag som drev og løp rundt halvveis i svime i varmen.

The Melting Pot

Vi var ute og feiret Maria sin bursdag i går kveld. Nå er lisjpia 12 år! Her i familien er det vanlig at den som har bursdag får bestemme hvor vi skal spise. Maria valgte the melting pot . Da ble det fondue :) Brød dyppet i ost, kjøtt og grønnsaker dyppet i en saus, frukt osv dyppet i sjokolade!

Bursdagsbarnet


Min favoritt - dypping i sjokolade

<3 Albuquerque <3

Jeg gruer meg veldig til å forlate Albuquerque, New Mexico. Mest av alt; folkene her! Jeg kan ikke en gang beskrive hvor hardt det kommer til å bli å ikke få se dem hver dag - kanskje aldri se dem igjen. Jeg skulle ønske jeg kunne fått litt mer tid her. Det hadde ikke gjort meg noe å vært her et år til. Jeg kan gå så langt som å si at Albuquerque er mitt "happy place". Jeg har ikke hatt så mange nedturer som jeg hadde forventet eller som de hadde advart om på forhånd. Jeg har hatt et par, men det virker som små bagateller nå som jeg tenker over det.

Jeg kommer til å savne Mikaela!! :s
Jeg elsker ørkenlandskapet.



-- I don't want to leave. I wish I could stay here forever! --

jeg var trøtt, okei !?

Vi hadde matteprøve i dag. Jeg sovnet! Hvor sykt er ikke det?

vikar: excuse me, can you wake up and sign your name here?
elise: *dirty look*
katrine og cameron: *latterkrampe*

Grand Canyon

Helgen i bilder:

folksomt. . vi var til sammen 8 utvekslingsstudenter i gruppa oss som kom på turen. bare 5 fra albuquerque. jeg skjønner ikke hvorfor ikke flere kom. turen var helt fantastisk!



ser du stien helt nedi der? vi gikk på den. 12 miles/nesten 20 km frem og tilbake.

Pao og Takuya

asia-stil siden jeg og mario var litt overbemannet av folk derifra.

arizona-gruppa campet rett bortenfor oss. masse herlige folk!



elise, hanna og ei jente fra østerrike

elise og mario

plateau point.




laaang vei tilbake i oppoverbakke. jeg og takuya dannet fortroppen. du aner ikke hvor morsomt det var å prøve å slite ut fyren. han er en "lazyass" men også sta, så han ville ikke gi opp. jeg er nesten litt stolt av han. han klarte seg bra.

for de som er for late til å gå opp.

elise - første opp på toppen igjen. *stolt* jeg synes superman-capsen passet seg bra :P

I Flagstaff, Arizona. En av leder-fyrene sa jeg måtte lukte på et tre. Det luktet vanilje hvis du ville vite det.

det som skjedde

Kelly og Richard hadde overtalt meg til å bli med på en kano tur nedover Rio Grande-elva. Som du kanskje vet er ikke jeg noen stor natur-person. Det er bare ikke min greie. Vi kjørte nesten opp til Santa Fe. Vi hadde tenkt å starte utenfor en pueblo-by, men det gikk ikke. De ville ikke la oss gå ut i elva der fordi de skulle ha en viss sermoni eller noe. De kunne ikke fortelle oss en gang. Så allerede før turen startet gikk det galt. Etter mye leting fant vi en plass å starte.



Vi var en gruppe på ca 10 personer der de fleste visste hva de gjorde - utenom meg, Kelly og Richard. Så for min "sikkerhet" plasserte de meg i en kano med to Mike's som hadde mye erfaring. Hvem tror du tippet over først? Jo, det var oss. Vi styrte rett mot et tre og vi prøvde å dukke unna noen greiner som stakk ut. Hvor dum kan man være? Vi alle lente oss til en side og før vi visste det var vi i vannet. Strømmen var skikkelig sterk der så vi klarte ikke å svømme inn til land. Vi bare fløt nedover. Det var ganske kult egentlig. Men det hadde vært kulere om vannet ikke hadde vært så sykt kald, om jeg ikke hadde klær hatt klær + sko på, om det ikke hadde vært alt mulig dritt i vannet, ooog om jeg ikke hadde truffet et tre og fått en diger blå/gul-flekk midt på låret (veldig attraktivt å gå med shorts nå om dagen..) + diverse andre skrubbsår. Dette var i starten av turen vår, og klærne var allerede våte. Flott liksom. Jeg lånte noen klær som Kelly hadde tatt med, men jeg var fremdeles kald. Forresten så overlevde både kameraet mitt og mobilen min vår lille svømmetur. Ja, jeg tenkte virkelig langt da jeg pakket med meg det. . Det viste seg å være smart, men jeg kommer tilbake til det.

Et tre midt i elva. wtf? *blåflekk*

Etter å ha fått nye klær. Shortsen er fremdeles våt der.

En liten stund etter tippet Kelly og Richard over. Richard fløt nedover elva mens Kelly klamret seg til et tre med åren sin i hånden. Hun fant ut til slutt at det ikke nyttet å prøve å redde åren. Hun kunne ikke svømme med den i hånden. Så hun kastet den fra seg. På grunn av dette måtte jeg gi opp åren min og jeg ble en passiv tilskuer til kano-padlingen.

Vi kom oss et stykke lenger. Flere tippet over og havnet i vannet på andre måter. Men så kom vi oss plutselig ingen vei. Vi hadde nådd en liten foss. Vi måtte dra kanoene ut av vannet. Vi hadde tenkt å prøve å komme oss over elva der vi hadde sett noen folk - for så å prøve å haike oss til bilen vi hadde plassert i endemålet. Men vi kom oss ikke over. Elva var for stri. Og vi kom oss ikke videre nedover elva. Vi var strandet. . Problemet var at hvis vi ikke kom oss til den bilen før et bestemt tidspunkt så slet vi skikkelig. Plassen den var parkert på stengte. Da hadde vi ikke kommet oss opp til resten av bilene. Vi hadde nødt til å ringe om hjelp. Jeg var den eneste som hadde vært dum nok (les: smart! ;) ) til å ha med mobil på elva.

jah..

Redningsfolk kom, men på den andre siden av elva. Vi var like langt. De kunne ikke komme over elva fordi vi var på pueblo-land og de måtte spørre pueblo folket først. Men de kunne ikke få tak i folket. De måtte kjøre hele veien rundt. Vi måtte bare vente. I 2 timer for å være nøyaktig. Jeg sovnet i en kano jeg.

Vente, vente, vente. Haha, jeg fant en stol i elvebredden forresten.

Rescued! Jeg kjørte i ambulanse tilbake til bilene!