På fredag til lørdag hadde vi AFS orientering på en veldig "earthy" plass (go pee wherever - i don't think so!) De sa ikke en gang fra til oss at vi skulle sove ute. De kalte det hytter, men når du kjenner vinden i ansiktet når du ligger i senga så er du ute. Gapahuk kaller vi det i Norge. Ellers måtte vi passe på hvor vi gikk fordi det var fare for å komme borti slanger. .

Lørdag kom alle utvekslingsstudentene over til meg for poolparty/goodbye party. Alle hadde med seg mat. Noen fra Asia hadde med seg sushi. Jeg likte det!

I morgen skal jeg opp tidlig for å dra på flyplassen. Jeg skal til San Francisco! Deretter Yosemite, LA, Las Vegas, Grand Canyon, og så Phoenix. Gleder meg!! :)

the hardest part

Akkurat nå fikk jeg vite at jeg ikke får se Katrine igjen før jeg reiser hjem til Norge. Jeg tror aldri jeg har vært så trist i hele mitt liv. Hun er på orientering med sin utvekslings-organiasasjon i helgen og kommer hjem på tirsdag. Jeg drar på turen på mandag. Jeg kommer hjem den 21. - da har hun allerede dratt på sin østkyst tur. Hun kommer hjem tre dager etter jeg har forlatt USA. Det ble ikke et lite hade en gang.

I cannot leave here, I cannot stay

I dag hang jeg og Johanna ved bassenget stort sett hele dagen. Jeg prøver å få litt farge på kroppen, men jeg er fremdeles bleik. Det var godt å bare slappe av. I kveld var jeg ute og spiste med Sharon på Applebee's og så dro vi og så Ghosts of girlfriends past. Det var en søt film.





Neste mandag drar jeg på vestkyst turen. Jeg gleder meg. Men det er litt trist også. For når jeg kommer tilbake fra turen skal jeg ikke tilbake til dette huset. Kelly skal på forretningsreise den siste uka jeg er her i USA, så jeg må bo hos liaisonen min. Jeg har bare 5 dager igjen med vertsfamilien min. 5 dager! Jeg har blitt så glad i dem alle. Jeg har likt å bo i et hus med kun jenter. Til og med dyrene her er jenter; Maggie, Piper, og Bella. Jeg kommer også til å savne å ha basseng i hagen og resten av omgivelsene her. Jeg liker meg så godt i dette huset og i denne familien at jeg skulle ønske jeg hadde mer tid. Bare litt mer tid - der alt er akkurat sånn som det er nå. Men jeg vet at det ikke er mulig. Uansett om jeg hadde blitt igjen her hadde ikke ting fortsatt som det er nå. Mikaela flytter til Las Cruces for å gå på college. Mange av senior-vennene mine flytter langt unna for college. Spredt ut over hele landet. Alt ville blitt annerledes. Men 5 dager! Det er under en uke. Det er ingenting. Så jeg har litt blandede følelser for turen neste uke. Det blir slutten på livet slik jeg har blitt vant til det.

I helga dro Kelly, Richard, Maria og jeg til Red River. Hvordan beskrive stedet? Trøtt småby.. Eneste grunnen til at vi dro dit er at Kelly hadde en jobb greie. Lørdag morgen ble det tvangs-hiking. Okei, ikke såå ille. Men jeg liker det fremdeles ikke. Jeg kan finne på bedre ting å gjøre enn å slite meg til toppen av et fjell. Dessuten var vi veldig høyt oppe. Over 3000 m. Det er høyere enn Galdhøpiggen det dere. Jeg ble litt svimmel fordi det er vanskelig for meg å puste så høyt oppe. Jeg er jo tross alt fra sea-level.