Hundekennel

Det er veldig varmt her i Albuquerque, det må jeg innrømme. Det kommer mest av at det faktisk er midt ute i ørkenland. Men om ettermiddagen kommer det noen psyko thundershowers i sommermånedene. Det vil si at det regner og tordner og lyner i sånn ca 15-30 min. Like etter det stanser blir det helt tørt igjen og det ser ikke ut som om det har regnet i det hele tatt. Huset til Kelly fungerer i perioder som en hundekennel virker det som. Familien har to nydelige golden retrivere til vanlig, men nå skjønner du er det noen hun kjenner som er bortreist. Og de har jo også hunder selvfølgelig. Alle i USA har hunder tror jeg. Så nå er det fire hunder her i huset + en katt. Og det fungerer. Skjønner ikke hvorfor ikke hundene flyger på katten. Det hadde i hvertfall Julie, Cavalier king charles' spanielen vi har hjemme hos pappa i Norge, kommet til og gjort. Den ene av de to ekstra hundene her er en sånn Lassie-hund (vet ikke hvilken rase det er) og den andre er en litt smålubben chihuahua.

Nytt fra Elisa Stansones

Som du kanskje forstår sliter de litt med navnet mitt her. Jeg sier etternavnet mitt og de sier "I'm not even gonna try to say that!". Første skoledag i USA er unnagjort og ifølge skole-ID'en min heter jeg nå altså Elisa Stansones. Det var mange hyggelige folk på skolen. Mange bare kom bort og snakket med meg uten videre, og det liker jeg. Jeg hadde egentlig et bilde inni hodet mitt at amerikanere er så store på alle områder egentlig. Men da jeg kom inn der og så dem ble jeg ganske overrasket. Spesielt guttene var mindre enn de er i Norge. Mange av guttene på min alder her er jo ikke større enn lillebroren min på 14/15! Det føles litt merkelig. Jeg hadde tenkt å legge ut litt bilder, men jeg har faktisk ikke kommet så langt som til å ta dem enda. Jeg lover at det skal komme bilder av nabolaget osv snart, for jeg synes det er veldig pent. Men nå må jeg stikke for jeg og Kelly skal ha en aldri så liten Lindsey Lohan-kveld;)

Update.
Forresten så kom jeg med på junior varsity laget. Det er et av fotball lagene til skolen (soccer). Det er tre av dem; Varsity, junior varsity og c-lag. Jeg er egentlig fornøyd siden jeg bare rakk å være med på en av de fem tryout-treningene, som var i går. Jeg fant også ut at jeg skal gå junior-trinnet i år. Så klart jeg også hadde håpet på å være senior, men for å være helt ærlig så tar jeg det ikke så hardt.

Tittel

Jeg kom frem til Albuquerque midt på dagen i går, altså lokal tid. En av de første tingene Kelly sa var at høyden gjorde mange syke. Fordi Albuquerque befinner seg over 1000 moh. Jeg tenkte at "ess, jeg blir vel ikke syk", men i går kveld slo det på en måte inn. Jeg ble så sinnsykt dårlig, men jeg tror det går bra nå. Jeg må være bra nå for jeg skal dra på skolen om ca 30 min. Frokost bestod av ristet brød der Kelly klæsjet på masse peanøttsmør med syltetøy oppå. Jessda, jeg er i USA.

Jeg lever

Jeg har kommet fram til Los Angeles og er dødssliten etter en reise som har vart omtrent et døgn. Jeg har kommet frem til at jeg ikke liker flyplassen i London noe særlig, fordi vi (en gjeng på fire) omtrent ikke rakk flyet. Ingen hadde liksom fortalt oss at vi måtte ta sånn tog-greie til gaten (!). Det går ikke fly videre til Albuquerque i kveld. Vi skal heller stå opp i 5-6 tiden i morgen/natt for å komme oss videre. Derfor ble det hotell i L.A. i natt. Og her er det rene freakshowet. Jeg trodde jeg skulle ligge på rom med en koselig italiensk jente, men nå nettopp kom det inn to thai jenter som skal dele rom med oss. Og de gjør meg mildt sprø.

>>> Norway cup

; D

Smøla

Da sitter jeg på fergen til Tustna. Jeg fant ut at det var nett her, ja. Herlig:) Og da måtte det nesten bli et innlegg. Det blir forresten en slags mini-ferie på meg også, og dit jeg er på vei nå. Smøla! For der har jeg ikke vært tusen ganger før liksom, til bestemor og bestefar. Så det er familiesammenkomst som skjer de neste dagene/uka. Alltid når vi drar dit så vet vi ikke hvor lenge vi blir på en måte, så det et styr å pakke. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å pakke for et helt år, når jeg sliter med toppen et par uker på Smøla. Og så får vi ikke lov til å ha med oss mer en 20 kg + 5 kg håndbagasje til USA. Jeg tror det kan bli et problem. Spesielt siden jeg har en murstein av en bærbar pc som jeg tenkte å ha med meg som håndbagasje. For den skal med, uansett.

Leadership skills

Jeg hadde egentlig skrevet et langt og kjedelig innlegg der jeg klaget over hvor fantastisk lite det er å finne på for tiden, men jeg skal spare dere/deg/meg. Jeg legger heller ut mailen jeg fikk fra Kelly tidligere i kveld. Jeg fikk meg en god latter:

Elise,
Even though I have not met you yet, I am impressed with your leadership skills. You communicate well, you take initiative, and you follow through. I think that all you need is to learn how to put those skills together and you could certainly be a leader.
Kelly

Nå tenker du sikkert; hva faen?! Det samme tenkte jeg. Men saken er at jeg først fikk en mail om et sånn program jeg kan melde meg på fra høsten av, Youth Leadership Program heter det. Og det er visst et program for å utvikle lederevnene sine. Jeg forklarte da Kelly at jeg ikke tror jeg er noe "leader material", og fikk svaret ovenfor. Det var snilt sagt og sånn, men skills jeg? Jeg må si den der var ny for meg.

I kveld

har jeg faktisk laget meg nachos med en hånd. Det kommer av mine mindre utviklede keeper-ferdigheter tidligere i dag, som resulterte i en høyrearm som gjør vondt. Mildt sagt. Du har ikke slitt på kjøkkenet før du har prøvd å raspe ost med en hånd, med ikke-skrivehånden. Det kan jeg love deg. Men etter mye slit og strev så fikk jeg maten min. Da ble jeg glad.

Egentlig så har jeg ikke begynt å stresse enda av hele reise-til-USA-opplegget. Ifølge nedtelleren min er det litt over 37 dager igjen, og det er jo ganske lang tid. Eller hva? Jeg vet ikke helt. Det spørs litt på hva man foretar seg. For meg, som ikke har sommerjobb eller har noen større ferieutsikter, går tiden utrolig sakte. Kanskje jeg skal bruke tiden på å lære meg å vaske klær, for jeg har på følelsen at det kan ta sin tid. Jeg driver og titter innpå bloggene til andre utvekslingsstudenter for å prøve å finne ut hvordan de forbereder seg til året. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forberede meg. Men jeg sliter også med å tenke ut hva jeg skal gi til vertsfamilien når jeg kommer. Det bør jo være noe typisk norsk, men allikevel ikke altfor dyrt. Hmm, jeg får tenke videre.

You've got mail

Her er en mail jeg fikk nå nettopp fra Mikaela:
Summer conditioning open to anyone who wants to come, but more for people that want to try out for a team. But it is not mandatory. The last couple of years it has just been mostly sprinting, and soccer related drills. It is really to get in shape for the season. So if you are in good shape then I would not really worry about it. However, no matter what kind of shape you are in Norway, you will think that you might die here. It will be like there is not enough air to breath here, because of the altitude. Eventually you will get use to it.
Good luck in the Norway Cup! What is the weather like? Is it really rainy?

Det må jeg si var betryggende. Det er ikke bare jeg som sier at det kommer til å føles som om jeg dør. Det kommer virkelig til å bli sånn, i følge vertssøstra mi! Og om jeg er i form? hahaha. nei. Det er sommerferie. Say no more. Jeg fikk tilsendt et sånn ark, om "summer conditioning". Det er galskap. Ikke nok med at de må drive og spurte osv i 30-40 varmegrader oppi høydene, men det må i tillegg være grytidlig om morgenen. Jeg synes oppriktig synd på stakkarsene. Men tross dette er jeg positivt innstilt på å spille fotball borti der. Jeg tror det kan bli morsomt jeg :)
(schizo?)

Reiser til USA om:

Den nøyaktige tiden til flyet mitt tar av fra Gardermoen, og jeg forlater norsk jord.

Jeg trenger vann

I have some bad news: My mom decided to fill in the pool with sand and make something else out of it : ( Mikaela

Vil de ta livet av meg eller noe? Ikke noe basseng i hagen. Og det nærmeste man kommer sjø på mange mils omkrets er en bitte liten innsjø, en menneskelagd en. Jeg aner ikke en gang hvor den er, har bare hørt om den. Kanskje den er gjemt, sånn at bare de som virkelig trenger en dukkert finner den. Right. Jeg tror det er varmen som snakker. Temperaturen har ikke forandret seg stort siden i går, heller gått opp noen hakk. Det betyr at jeg må på stranda i dag!

Update! Jeg tror jeg fant den sjøen som kanskje er i New Mexico. Vet ikke om det er den menneskelagde, men det er i hvertfall vann. Og hva heter den? Jo, den heter Hidden Lake! Haha! Det er jeg som kommer til å finne den, tro meg. Men hvis det ikke ordner seg kan jeg alltids ta meg en dukkert i Rio Grande. Se på det nederste bildet så skjønner du hvor deilig det blir.

Hidden Lake


Rio Grande i Albuquerque

Jeg dør!

Nå er det nærmere 30 grader i Kristiansund, noe som er ganske uvanlig. Jeg vet jeg ikke skal klage på varmen og så videre, og det skal jeg ikke heller for så vidt. Varmen er kjempedeilig og etterlengtet her. Men når det er sånn er det umulig for meg å gjøre annet enn å bo i vannet, ligge i solen der det er vind eller være inne. Men inne blir jeg jo ikke brun, så det er ikke et alternativ (vet jeg gjør det nå). Ellers er jeg sikker på at jeg kommer til å få slag eller noe. På skrivebordet på pc'n min har jeg flere sånne greier som viser temperaturen i Albuquerque hver dag. I dag skal det visst bli 36 grader på det varmeste. Når vi da erstatter den deilige sjølufta med tørr ørkenluft, så har vi en Elise som ikke kommer til å gidde noe annet enn å ligge ved bassenget. Men neida, sånn blir det nok ikke. Jeg er nemlig meldt på til å prøve meg for fotball laget, altså soccer, som har 3-4 treninger i uken (som varer en evighet!!) + kamp. Ja, jeg kommer til å dø.

Slenger med noen bilder som jeg har fått fra vertsfamilien:

Maria til venstre og Mikaela til høyre


Mikaela


Rommet mitt


Bakgård/hage. Vet ikke hvor bassenget skal være, men det er visst sånn greier man tar av og så kommer det frem liksom.

Juli

er den klart beste måneden, fordi jeg har bursdag. Trenger ikke si mer. Nå har jeg også fått vite at jeg drar den 13. august, med mellomlanding i London og så til Los Angeles. Los Angeles! Men vet ikke hvordan eller når jeg skal komme meg videre til New Mexico. Fly eller bil eller er det en slags camp først? Aner ikke. Men kunne tenkt meg å se mer enn flyplassen der. Det er ikke hver dag man er i L.A. liksom ;)

Den 23. august blir en stor dag. Tror jeg. Da skal jeg på min første baseball kamp. Vet ikke helt om jeg er så veldig interessert i den sporten eller skjønner noe i det hele tatt, men for all del, jeg gleder meg jeg.

Forklaring på "innleggs-blackout"

Jeg vil bare si at innlegget i går ble skrevet i sterk frustrasjon, av en trøtt og irritert Elise .. Jeg er ikke sånn til vanlig ; )

Super-edderkoppen!

Jeg vet at dette er veldig, veldig usaklig. Veldig usaklig, ekstremt. Har ikke noe med mitt utvekslingsår i USA å gjøre i det hele tatt, men jeg må bare skrive om det så uansett. Altså, nå nettopp var det er en diger, kvalm edderkopp som drev og krabba rundt over senga mi !! Så det er sånn ca null sjangs for at jeg skal klare å sove nå. Egentlig burde jeg sove, i og med at vi har aktivitetsdag på skolen i morgen. but that's not going to happen. For jeg nemlig HATER edderkopper, og andre små ekle dyr/insekter som kan krabbe oppi senga mi om natten og ete meg! Også klarer jeg ikke å finne igjen edderkoppen som jeg ikke er helt sikker på om jeg knuste. Så mest sannsynlig kommer jeg til å sitte i sofaen min resten av natten, være på utskikk etter den forbanna edderkoppen og kanskje lese litt.

That's it, jeg sover på stua! Super-edderkoppen kom fram igjen, og jeg tok fram kameraet sånn at folk kan få se størrelsen udyret! Så tok jeg det første og beste jeg fant av rotet som ligger og slenger på gulvet, som var en sko som jeg aldri bruker (flaks), og slo løs mot den. Men gjett da! Den forsvant igjen. Jeg trodde jeg hadde knust den sånn at den datt under sengen, men neida, der var bare de kjære hybelkaninene mine.. Jeg skal så gale finne den edderkoppen og trekke den ned i do. Eller nei, det blir for snilt. Jeg skal personlig ødeleggge beistet! Game on, bitch!



Jeg fant edderkoppen ja. Men dessverre fungerte vaskekosten dårlig til å holde på edderkoppen etter at jeg forhåpentligvis knuste den. Derfor landet den oppi det her (tror jeg):



Kødder ikke en gang når jeg sier at jeg nesten er på gråten her. Jeg skal begynne å rydde rommet mitt, lover! Selv om det blir dritkvalmt å komme borti den mest sannsynlig moste edderkoppen (igjen: det er/var en super-edderkopp!), så har det ikke så mye å si. Da blir det kanskje lettere for meg neste gang en edderkopp våger å komme krypende inn på rommet mitt. Jeg mener, å finne den og så fjerne den langt vekk i fra meg.

Update, update!! Sjekk her så vakkert:



Edderkoppen overlevde vaskekosten. Jeg fant den nemlig på vei opp på senga mi (!?). Men der var det slutt for kjære lille Petter, for da kom jeg med skoa mi igjen! Nå er den steindød og langt vekk i kloakken, og jeg kan sove trygt. God natt.

Samme by?

Noen som har sett High School musical? (den første). Der Gabriella møter Troy uti gangen på den nye skolen, sier hun: "My mom's company transferred her here to Albuquerque". Haha, kult..

Sporty jeg? Ehh, nei

Ja, vertsfamilien min er liksom av den sportye typen. Jeg mener, virkelig sportsfriker! At vertsmoren min står opp 5 om morgenen for å jogge før jobb sier vel kanskje litt? Dessuten trener begge vertssøstrene mine, yngste med gymnastics og eldste med fotball. Og jeg har på følelsen at de trener ikke så rent lite. Og så kommer jeg, med mine late norske vaner, og skal passe inn? Får se på den du.
Men uansett, begynner å kjenne sommerfugler i magen allerede. Det er jo ikke så lenge til jeg drar. Litt rart å tenke på egentlig at jeg skal være borte i 10 måneder. Det er lang tid det skal jeg si deg. Jeg tror ikke helt det har gått opp for meg at jeg ikke får se familie og venner på så lang tid. Jeg tror jeg kommer til å få sjokk.

Ambassaden en tur

Jeg fant ut at det kanskje var på tide med et nytt innlegg, siden det er noe sånt som en evighet siden sist. Men saken er at jeg ikke har så mye å skrive om enda, men regner med at det tar seg opp når jeg endelig kommer meg over til New Mexico. Var forresten i Oslo forrige torsdag på den amerikanske ambassaden. Må jo ha visum for å komme inn i landet. For å skaffe det måtte jeg drite meg ut med min "fantastiske" engelsk foran et fullstappet venterom. Herlig. Det skal ikke være lett? Vet jo at jeg før eller siden må begynne å snakke engelsk på fulltid, men venter litt med det tror jeg.

OOOPTIMIST!

I helga var jeg på sånn preorientering på i Molde. Synes det var veldig bra jeg, iallfall bedre enn jeg hadde forventet. Men så hadde jeg jo trodd at vi skulle ligge sammenklemt på liggeunderlag en hel helg også da. Da jeg kom inn i det huset og så sengene, da ble jeg glad. Tror ikke jeg har vært så glad på lenge. Hele greiern var mest for å forberede oss på å "reise ut i verden". Det kunne lett blitt kjedelig. Men vi hadde noen utrolig greie ledere, som mente at vi måtte ha minst 5 energizers om dagen - viktig, viktig!
Musikk var også en viktig del av helga. Tenk deg å våkne til "Sing to the music" (hørtes det ut som) ++ hyperbanking på alle dørene. Det skal jeg si deg var bråvekking! Huset vi bodde i var liksom et nedlagt mentalsykehus (liksom!), der kjelleren skremte vettet av mange;S Hvilken annen musikk skulle vi ha hørt på til frokost enn Jan Teigen og DDE? Allsang med Optimist og Min første kjærlighet er jo.. noe for seg selv?
I går kveld skulle vi ha "personlig samtale" med lederne. Jeg måtte selvfølgelig gå inn først. Jeg tenkte at jeg måtte forte meg med å bli ferdig med det, sånn at jeg kunne bli med på Mafia igjen. Det var jo første gangen i løpet av hele helga at jeg hadde fått et bra kort! Men jeg ble så forskrekka da jeg kom inn på stua der. Lederne holdt på med et slags sært rollespill, som jeg ikke skjønte en ting av. Null blikkontakt eller kontakt i det hele tatt, i tilleg til at de gikk rundt med laken på seg. Jeg fikk så klart latterkick av hele opplegget, og må ha sett ut som en tulling siden jeg nesten snakket med meg selv. De bare laget lyder, og pekte litt mot andre siden av rommet. Jeg satte meg ned der, og så kom neste person inn. Da forsto vi at vi måtte ha av oss sokkene (faktisk ja!). Hele gjengen kom inn en etter en, og alle skjønte like lite av det som skjedde. Så måtte vi spise og drikke noe kvalmt noe. Jeg overdriver ikke når jeg sier at den drikken smakte spy! Så ut som spy gjorde det også, fant vi ut etterpå. Det gjorde det ikke noe bedre at vi fikk vite at det var en blanding av gammel sodd-kraft og diverse andre kvalme saker;S Brekker meg nesten av å tenken på det nå!!

Endeliiig!!!

For ikke så lenge siden fikk jeg en mail der det sto hvor jeg skulle bo neste år. Det ble Albuquerque i New Mexico! Men det sto ikke så mye informasjon på mailen, bare navnet på vertsmoren min, mailen hennes og hvor hun bor. AFS, som jeg reiser med, sender sikkert resten snart. Men jeg orket så klart ikke å vente på det - nysgjerrig veitu;D Så jeg tok kontakt. Hva skal man skrive på sånnt da? "Hei du, kommer over en tur om noen måneder jeg" - eller nei, tror ikke det! Men det ordnet seg, fikk da skrevet ned noe til slutt. Nå har jeg fått masse informasjon derifra. Blant annet har jeg fått vite at jeg har to vertssøstre! Ei på 11-12 år, som heter Maria og ei som er like gammel som meg, blir 17 år, og heter Mikaela. Og hun spiller fotball, på det nest beste laget i hele New Mexico. Heldigvis har de tre forskjellige lag, etter hvor flinke man er liksom. Satser på å få komme med på ett. Åhhgud, jeg gleder meg sånn!!

Men det som bekymrer meg litt med New Mexico er sånne helt forjævlige dyr, som klapperslanger og taranteller og ikke minst fjelløver, svartbjørner og prærieulver/cayoter! Får frysninger bare jeg tenker på det jeg, selv om vertsmoren min, Kelly, sier at det ikke er noe å bekymre seg for. Men uansett, hvis jeg møter på en klapperslange er jeg sikker på at jeg dør av hjertestopp før den biter meg...

Ballongfestival i Albuquerque! Hørt at det er ganske store greier der;)