Forklaring på "innleggs-blackout"

Jeg vil bare si at innlegget i går ble skrevet i sterk frustrasjon, av en trøtt og irritert Elise .. Jeg er ikke sånn til vanlig ; )

Super-edderkoppen!

Jeg vet at dette er veldig, veldig usaklig. Veldig usaklig, ekstremt. Har ikke noe med mitt utvekslingsår i USA å gjøre i det hele tatt, men jeg må bare skrive om det så uansett. Altså, nå nettopp var det er en diger, kvalm edderkopp som drev og krabba rundt over senga mi !! Så det er sånn ca null sjangs for at jeg skal klare å sove nå. Egentlig burde jeg sove, i og med at vi har aktivitetsdag på skolen i morgen. but that's not going to happen. For jeg nemlig HATER edderkopper, og andre små ekle dyr/insekter som kan krabbe oppi senga mi om natten og ete meg! Også klarer jeg ikke å finne igjen edderkoppen som jeg ikke er helt sikker på om jeg knuste. Så mest sannsynlig kommer jeg til å sitte i sofaen min resten av natten, være på utskikk etter den forbanna edderkoppen og kanskje lese litt.

That's it, jeg sover på stua! Super-edderkoppen kom fram igjen, og jeg tok fram kameraet sånn at folk kan få se størrelsen udyret! Så tok jeg det første og beste jeg fant av rotet som ligger og slenger på gulvet, som var en sko som jeg aldri bruker (flaks), og slo løs mot den. Men gjett da! Den forsvant igjen. Jeg trodde jeg hadde knust den sånn at den datt under sengen, men neida, der var bare de kjære hybelkaninene mine.. Jeg skal så gale finne den edderkoppen og trekke den ned i do. Eller nei, det blir for snilt. Jeg skal personlig ødeleggge beistet! Game on, bitch!



Jeg fant edderkoppen ja. Men dessverre fungerte vaskekosten dårlig til å holde på edderkoppen etter at jeg forhåpentligvis knuste den. Derfor landet den oppi det her (tror jeg):



Kødder ikke en gang når jeg sier at jeg nesten er på gråten her. Jeg skal begynne å rydde rommet mitt, lover! Selv om det blir dritkvalmt å komme borti den mest sannsynlig moste edderkoppen (igjen: det er/var en super-edderkopp!), så har det ikke så mye å si. Da blir det kanskje lettere for meg neste gang en edderkopp våger å komme krypende inn på rommet mitt. Jeg mener, å finne den og så fjerne den langt vekk i fra meg.

Update, update!! Sjekk her så vakkert:



Edderkoppen overlevde vaskekosten. Jeg fant den nemlig på vei opp på senga mi (!?). Men der var det slutt for kjære lille Petter, for da kom jeg med skoa mi igjen! Nå er den steindød og langt vekk i kloakken, og jeg kan sove trygt. God natt.

Samme by?

Noen som har sett High School musical? (den første). Der Gabriella møter Troy uti gangen på den nye skolen, sier hun: "My mom's company transferred her here to Albuquerque". Haha, kult..

Sporty jeg? Ehh, nei

Ja, vertsfamilien min er liksom av den sportye typen. Jeg mener, virkelig sportsfriker! At vertsmoren min står opp 5 om morgenen for å jogge før jobb sier vel kanskje litt? Dessuten trener begge vertssøstrene mine, yngste med gymnastics og eldste med fotball. Og jeg har på følelsen at de trener ikke så rent lite. Og så kommer jeg, med mine late norske vaner, og skal passe inn? Får se på den du.
Men uansett, begynner å kjenne sommerfugler i magen allerede. Det er jo ikke så lenge til jeg drar. Litt rart å tenke på egentlig at jeg skal være borte i 10 måneder. Det er lang tid det skal jeg si deg. Jeg tror ikke helt det har gått opp for meg at jeg ikke får se familie og venner på så lang tid. Jeg tror jeg kommer til å få sjokk.

Ambassaden en tur

Jeg fant ut at det kanskje var på tide med et nytt innlegg, siden det er noe sånt som en evighet siden sist. Men saken er at jeg ikke har så mye å skrive om enda, men regner med at det tar seg opp når jeg endelig kommer meg over til New Mexico. Var forresten i Oslo forrige torsdag på den amerikanske ambassaden. Må jo ha visum for å komme inn i landet. For å skaffe det måtte jeg drite meg ut med min "fantastiske" engelsk foran et fullstappet venterom. Herlig. Det skal ikke være lett? Vet jo at jeg før eller siden må begynne å snakke engelsk på fulltid, men venter litt med det tror jeg.

OOOPTIMIST!

I helga var jeg på sånn preorientering på i Molde. Synes det var veldig bra jeg, iallfall bedre enn jeg hadde forventet. Men så hadde jeg jo trodd at vi skulle ligge sammenklemt på liggeunderlag en hel helg også da. Da jeg kom inn i det huset og så sengene, da ble jeg glad. Tror ikke jeg har vært så glad på lenge. Hele greiern var mest for å forberede oss på å "reise ut i verden". Det kunne lett blitt kjedelig. Men vi hadde noen utrolig greie ledere, som mente at vi måtte ha minst 5 energizers om dagen - viktig, viktig!
Musikk var også en viktig del av helga. Tenk deg å våkne til "Sing to the music" (hørtes det ut som) ++ hyperbanking på alle dørene. Det skal jeg si deg var bråvekking! Huset vi bodde i var liksom et nedlagt mentalsykehus (liksom!), der kjelleren skremte vettet av mange;S Hvilken annen musikk skulle vi ha hørt på til frokost enn Jan Teigen og DDE? Allsang med Optimist og Min første kjærlighet er jo.. noe for seg selv?
I går kveld skulle vi ha "personlig samtale" med lederne. Jeg måtte selvfølgelig gå inn først. Jeg tenkte at jeg måtte forte meg med å bli ferdig med det, sånn at jeg kunne bli med på Mafia igjen. Det var jo første gangen i løpet av hele helga at jeg hadde fått et bra kort! Men jeg ble så forskrekka da jeg kom inn på stua der. Lederne holdt på med et slags sært rollespill, som jeg ikke skjønte en ting av. Null blikkontakt eller kontakt i det hele tatt, i tilleg til at de gikk rundt med laken på seg. Jeg fikk så klart latterkick av hele opplegget, og må ha sett ut som en tulling siden jeg nesten snakket med meg selv. De bare laget lyder, og pekte litt mot andre siden av rommet. Jeg satte meg ned der, og så kom neste person inn. Da forsto vi at vi måtte ha av oss sokkene (faktisk ja!). Hele gjengen kom inn en etter en, og alle skjønte like lite av det som skjedde. Så måtte vi spise og drikke noe kvalmt noe. Jeg overdriver ikke når jeg sier at den drikken smakte spy! Så ut som spy gjorde det også, fant vi ut etterpå. Det gjorde det ikke noe bedre at vi fikk vite at det var en blanding av gammel sodd-kraft og diverse andre kvalme saker;S Brekker meg nesten av å tenken på det nå!!

Endeliiig!!!

For ikke så lenge siden fikk jeg en mail der det sto hvor jeg skulle bo neste år. Det ble Albuquerque i New Mexico! Men det sto ikke så mye informasjon på mailen, bare navnet på vertsmoren min, mailen hennes og hvor hun bor. AFS, som jeg reiser med, sender sikkert resten snart. Men jeg orket så klart ikke å vente på det - nysgjerrig veitu;D Så jeg tok kontakt. Hva skal man skrive på sånnt da? "Hei du, kommer over en tur om noen måneder jeg" - eller nei, tror ikke det! Men det ordnet seg, fikk da skrevet ned noe til slutt. Nå har jeg fått masse informasjon derifra. Blant annet har jeg fått vite at jeg har to vertssøstre! Ei på 11-12 år, som heter Maria og ei som er like gammel som meg, blir 17 år, og heter Mikaela. Og hun spiller fotball, på det nest beste laget i hele New Mexico. Heldigvis har de tre forskjellige lag, etter hvor flinke man er liksom. Satser på å få komme med på ett. Åhhgud, jeg gleder meg sånn!!

Men det som bekymrer meg litt med New Mexico er sånne helt forjævlige dyr, som klapperslanger og taranteller og ikke minst fjelløver, svartbjørner og prærieulver/cayoter! Får frysninger bare jeg tenker på det jeg, selv om vertsmoren min, Kelly, sier at det ikke er noe å bekymre seg for. Men uansett, hvis jeg møter på en klapperslange er jeg sikker på at jeg dør av hjertestopp før den biter meg...

Ballongfestival i Albuquerque! Hørt at det er ganske store greier der;)

Hvor havner jeg hen?

Nå har jeg kommet så langt i søknadsprosessen at jeg bare har igjen å vente. Vente på å få vite hvor i USA jeg skal være hele neste år, og enda viktigere; familien. Det er utrolig viktig å få tildelt en familie som en passer sammen med. Litt kjedelig å reise så langt og betale så mye hvis kjemien med den nye familien er på bunn.
Jeg har tenkt gjennom en del på hvor jeg helst vil havne. Det hadde vært greit med litt sol, noe vi ikke akkurat har for mye av her i Kristiansund. Men siden jeg ikke har vært i USA før, eller har noen favorittsteder, så betyr ikke det så veldig mye. Jeg må si at jeg heller vil ofre sola i stedet for å komme til en familie som bare tar imot utvekslingsstudenter for å få seg vaskehjelp (for eksempel;P).