det som skjedde

Kelly og Richard hadde overtalt meg til å bli med på en kano tur nedover Rio Grande-elva. Som du kanskje vet er ikke jeg noen stor natur-person. Det er bare ikke min greie. Vi kjørte nesten opp til Santa Fe. Vi hadde tenkt å starte utenfor en pueblo-by, men det gikk ikke. De ville ikke la oss gå ut i elva der fordi de skulle ha en viss sermoni eller noe. De kunne ikke fortelle oss en gang. Så allerede før turen startet gikk det galt. Etter mye leting fant vi en plass å starte.



Vi var en gruppe på ca 10 personer der de fleste visste hva de gjorde - utenom meg, Kelly og Richard. Så for min "sikkerhet" plasserte de meg i en kano med to Mike's som hadde mye erfaring. Hvem tror du tippet over først? Jo, det var oss. Vi styrte rett mot et tre og vi prøvde å dukke unna noen greiner som stakk ut. Hvor dum kan man være? Vi alle lente oss til en side og før vi visste det var vi i vannet. Strømmen var skikkelig sterk der så vi klarte ikke å svømme inn til land. Vi bare fløt nedover. Det var ganske kult egentlig. Men det hadde vært kulere om vannet ikke hadde vært så sykt kald, om jeg ikke hadde klær hatt klær + sko på, om det ikke hadde vært alt mulig dritt i vannet, ooog om jeg ikke hadde truffet et tre og fått en diger blå/gul-flekk midt på låret (veldig attraktivt å gå med shorts nå om dagen..) + diverse andre skrubbsår. Dette var i starten av turen vår, og klærne var allerede våte. Flott liksom. Jeg lånte noen klær som Kelly hadde tatt med, men jeg var fremdeles kald. Forresten så overlevde både kameraet mitt og mobilen min vår lille svømmetur. Ja, jeg tenkte virkelig langt da jeg pakket med meg det. . Det viste seg å være smart, men jeg kommer tilbake til det.

Et tre midt i elva. wtf? *blåflekk*

Etter å ha fått nye klær. Shortsen er fremdeles våt der.

En liten stund etter tippet Kelly og Richard over. Richard fløt nedover elva mens Kelly klamret seg til et tre med åren sin i hånden. Hun fant ut til slutt at det ikke nyttet å prøve å redde åren. Hun kunne ikke svømme med den i hånden. Så hun kastet den fra seg. På grunn av dette måtte jeg gi opp åren min og jeg ble en passiv tilskuer til kano-padlingen.

Vi kom oss et stykke lenger. Flere tippet over og havnet i vannet på andre måter. Men så kom vi oss plutselig ingen vei. Vi hadde nådd en liten foss. Vi måtte dra kanoene ut av vannet. Vi hadde tenkt å prøve å komme oss over elva der vi hadde sett noen folk - for så å prøve å haike oss til bilen vi hadde plassert i endemålet. Men vi kom oss ikke over. Elva var for stri. Og vi kom oss ikke videre nedover elva. Vi var strandet. . Problemet var at hvis vi ikke kom oss til den bilen før et bestemt tidspunkt så slet vi skikkelig. Plassen den var parkert på stengte. Da hadde vi ikke kommet oss opp til resten av bilene. Vi hadde nødt til å ringe om hjelp. Jeg var den eneste som hadde vært dum nok (les: smart! ;) ) til å ha med mobil på elva.

jah..

Redningsfolk kom, men på den andre siden av elva. Vi var like langt. De kunne ikke komme over elva fordi vi var på pueblo-land og de måtte spørre pueblo folket først. Men de kunne ikke få tak i folket. De måtte kjøre hele veien rundt. Vi måtte bare vente. I 2 timer for å være nøyaktig. Jeg sovnet i en kano jeg.

Vente, vente, vente. Haha, jeg fant en stol i elvebredden forresten.

Rescued! Jeg kjørte i ambulanse tilbake til bilene!