Soccer

En stund nå har jeg diskutert frem og tilbake med meg selv om jeg skal spille klubbfotball eller ikke. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke gjøre det. Siden jeg var så møkklei av det etter å ha hatt trening hver eneste ukedag i høst + kamper. Og så var det innendørs-fotballen i vinter. BAMF - laget våres - tapte alt som var mulig å tape tror jeg. Det mot middelaldrende folk som en gang hadde en drøm om å bli fotballspiller, men som aldri kom med på laget. Flaut.
Jeg var/er bare lei av hele sporten. Men så skjønner du, ikke spør meg hvorfor, bestemte jeg meg i dag for å komme på treningen deres. Det laget som en av jentene på jv laget i høst går på, og Katrine startet på nå (treneren sa jeg kunne komme når som helst). Det var mange hyggelige folk på laget, og banen er i gå-avstand. Hvis du kan kalle det en bane da. Det var mer som en liten park. Nå er diskusjonen tilbake i hodet mitt. Jeg er ikke sikker på hva jeg skal gjøre. Muligheten for at jeg starter er større etter å ha trent med dem i hvertfall, og det må være et godt tegn.

Eneste personen jeg vet jeg ikke liker på laget er ei som heter Nicole. Hun er i historie klassen min, og virker som ei stor b****. Men hvem vet, kanskje vi ender opp som bestevenner..